En av herrene i koret hadde bunad på. Han ble straks omkranset av de lokale sangerne, med høylytt entusiasme.
Bjørn Ellefsen
Tore Westbye
De to karene har kjent hverandre i 18 år, og deler stor begeistring for nasjonaldrakten. Det er ikke tilfeldig.
– Jeg ble først hektet på bunad da jeg var på en tur til en internasjonal kulturfestival i Aserbajdsjan i 2002, sier Bjørn Ellefsen kryptisk.
– Vi var omlag 40 sangere der, deriblant 12 menn.
– Kanskje så jeg bunaden nye øyne der og da, sier Bjørn og smiler, mens han gjør seg klar til å skifte til sin egen praktdrakt: Øst-Telemarksbunaden med grønntrøye, altså med grønn jakke.
TILPASNING: Tore har gått ned 32 kilo på å spise mindre og bevege seg mer. Nå er bunaden blitt for stor, og trenger litt justering.
De to karene har kjent hverandre i 18 år, og deler stor begeistring for nasjonaldrakten. Det er ikke tilfeldig.
– Jeg ble først hektet på bunad da jeg var på en tur til en internasjonal kulturfestival i Aserbajdsjan i 2002, sier Bjørn Ellefsen kryptisk.
– Vi var omlag 40 sangere der, deriblant 12 menn.
En av herrene i koret hadde bunad på. Han ble straks omkranset av de lokale sangerne, med høylytt entusiasme.
– Kanskje så jeg bunaden nye øyne der og da, sier Bjørn og smiler, mens han gjør seg klar til å skifte til sin egen praktdrakt: Øst-Telemarksbunaden med grønntrøye, altså med grønn jakke.
HISTORISK: De vakre broderiene på den grønne trøya til Øst-Telemarksbunaden bærer bud om fantasi og nitidig arbeid. Deler av jakken har dessuten røtter til marokkanske 1700-tallsuniformer!
Stilte i stakk
Dette er én av seks bunader som hans familie har fått laget hos Norske Bunader, etter at familiens pater bestemte seg for anskaffelsen, til 60-årsdagen hans i 2008. Den syvende bunaden er bestilt til barnebarnets konfirmasjon neste år.
– De er jo så utrolig hyggelige her, sier Bjørn og sender et smil til en ansatt som smetter forbi.
Venner og familie bidro økonomisk til Bjørns festplagg, som 60-årsgave.
– På bursdagen min pekte gjestene humoristisk ut hvem som hadde betalt for eksakt hvilke lommer, knapper, spenner, hemper og ulike sømmer, sier han og humrer.
Den pensjonerte sivilingeniøren fra Telenor er en skøyer, og bunaden ga ham anledning til å spille gjestene et puss:
– Siden min bonusdatter også nettopp hadde fått sin nye, vakre Vest-Telemarksbunad, møtte jeg opp i 60-årslaget mitt iført stakken hennes. Folk forventet nok å se meg i bunad, men ikke i denne! Det ble latter og moro da jeg spøkte med at det var «gått litt feil i bestillingen underveis», men at stakken i hvert fall var fra riktig fylke.
En av gjestene, som var med på spøken, hadde kledd seg ut som sendebud og kom pilende inn i selskapet med en pakke med Bjørns herrebunad.
Så fikk jeg skiftet og – for første gang – hatt på meg egen bunad.
FIKK SKRYT: Da Bjørn møtte igjen sin barndoms lærer, skrøt hun av det nennsomt utførte håndverket over hele bunaden hans.
FIKK SKRYT: Da Bjørn møtte igjen sin barndoms lærer, skrøt hun av det nennsomt utførte håndverket over hele bunaden hans.
Så fikk jeg skiftet og – for første gang – hatt på meg egen bunad.
Om han fikk mest applaus i stakk eller herrebunad, husker han ikke. Men da han senere møtte igjen sin gamle klasseforstander fra Kragerø Folkeskole, en svært håndarbeidskyndig kvinne, tok hun broderier, snitt og søm i grundig øyensyn.
– «Så vakkert utført håndverk», sa min gamle frøken beundrende. Hun var dypt imponert, og gjentok det flere ganger.
Sydde skjorten selv
Kameraten Tore Westbye har gått fra danser, via koreograf til frilansregissør ved adskillige norske scener. I et miljø rikt på imponerende kostymer, skulle det noe til for å gjøre inntrykk på den grasiøse herren. Da en venn som er skredder ba Tore være modell til fotografering av bunader til bunadsleksikon i 2006, var det ikke nei i hans munn. Resultatet ser du i Norsk bunadsleksikon, bind to. På side 114 står Tore med barten til høyre, iført Øst-Telemarksbunaden. Det var da det skjedde:
– Der og da ble jeg gjort oppmerksom på denne flotte bunaden. Jeg ønsket meg akkurat den.
Med oppvekst i Lyngdal ville noen kanskje ment at bunaden fra hjemfylket, Vest-Agder, var mer nærliggende.
– Man kan skaffe seg akkurat den bunaden man liker best, og Øst-Telemark var den jeg falt for, fastslår Tore.
Bunadsdrømmen ble virkelighet da en skreddervenn sa ja til å sy.
Om han fikk mest applaus i stakk eller herrebunad, husker han ikke. Men da han senere møtte igjen sin gamle klasseforstander fra Kragerø Folkeskole, en svært håndarbeidskyndig kvinne, tok hun broderier, snitt og søm i grundig øyensyn.
– «Så vakkert utført håndverk», sa min gamle frøken beundrende. Hun var dypt imponert, og gjentok det flere ganger.
Sydde skjorten selv
Kameraten Tore Westbye har gått fra danser, via koreograf til frilansregissør ved adskillige norske scener. I et miljø rikt på imponerende kostymer, skulle det noe til for å gjøre inntrykk på den grasiøse herren. Da en venn som er skredder ba Tore være modell til fotografering av bunader til bunadsleksikon i 2006, var det ikke nei i hans munn. Resultatet ser du i Norsk bunadsleksikon, bind to. På side 114 står Tore med barten til høyre, iført Øst-Telemarksbunaden. Det var da det skjedde:
– Der og da ble jeg gjort oppmerksom på denne flotte bunaden. Jeg ønsket meg akkurat den.
Med oppvekst i Lyngdal ville noen kanskje ment at bunaden fra hjemfylket, Vest-Agder, var mer nærliggende.
– Man kan skaffe seg akkurat den bunaden man liker best, og Øst-Telemark var den jeg falt for, fastslår Tore.
Bunadsdrømmen ble virkelighet da en skreddervenn sa ja til å sy.
Det er ikke sånn lenger at man må ta bunaden fra hjemstedet sitt.
SELVGJORT: En modig Tore kastet seg over jobben med å sy sin egen bunadsskjorte. Det tok ham seks måneder og kyndig veiledning fra en skreddervenn.
Men skjorta har jeg laget helt selv. Hvorfor skulle ikke jeg klare det, når så mange andre har klart det før meg?
Men skjorta har jeg laget helt selv. Hvorfor skulle ikke jeg klare det, når så mange andre har klart det før meg?
Tore spretter opp og henter den imponerende linskjorten, prydet av tusenvis av bittesmå, krevende broderisting – og en nydelig toppkant av prydelige musetagger.
– Denne skjorten tok det meg et halvt år å få ferdig, med kyndig veiledning av skreddervennen min underveis.
Forsterkede sømmer, underarmsinnlegg og sperretråder viser at skjorten er resultatet av fagekspertise og enorm innsats. Siden har Tore fått så dreisen på bunadshåndverket at han også har laget kniplinger i sølv på datterens Vossa-stakk, og etter hvert til flere heldige bunad-eiere.
Ulastelig kledd
I dag arbeider Tore som osloguide. På vei opp til Holmenkollen hender det at bussen stanser på rødt lys i Smedstadkrysset.
– Når vi får en stopp utenfor her, peker jeg på Norske Bunader og viser turistene de vakre bunadene i utstillingsvinduene. Jeg har også fortalt dem at min venn, Bjørn, har kjøpt seks bunader her, at de er håndlaget og av strålende kvalitet.
Bjørn på sin side, hadde kanskje ikke skaffet seg bunad dersom det ikke var for nettopp Tore.
– Jeg gikk og tenkte litt på den bunaden etter reisen til Aserbajdsjan. Da Tore fikk laget seg akkurat denne bunaden, fikk jeg enda mer lyst på en selv. Siden jeg vokste opp i Kragerø, er dette mitt hjemsteds drakt, og 60-årsdagen var en fin anledning.
EGET PREG: Da Tore broderte sin egen bunadsskjorte, fulgte han en århundrelang tradisjon og broderte inn sine egne initialer og årstallet.
LITEN VASKEULYKKE: Bjørn hadde fått ødelagt det ene hosebåndet ved en feilvask. Hos Norske Bunader fikk han nye.
HERRER I HATT: Til Øst-Telemarksbunaden følger en feiende flott hatt, som også kan pyntes med hattebånd i sølv.
De to bunadskledde herrene vekker oppsikt når de kommer side om side i like stasplagg. En 17. mai ble de stoppet av en begeistret pakistansk familie som ville fotografere.
– Det er veldig hyggelig med slike opplevelser.
Nå har Tore funnet seg et nytt silketørkle som han knytter karslig om halsen, og Bjørn spanderer på seg nye hosebånd rundt leggene. Disse bunadene skal ikke hvile for lenge. Både Bjørn og Tore har planer for snarlig bunadbruk til ære for sine barnebarn.
– Jeg skal nok ha på meg denne når barnebarnet, Julie, skal døpes snart, erklærer Tore med stolt forventning.
Bjørns barnebarn skal konfirmeres neste år – i bunad. Dessuten håper han å få feiret en ordentlig 17. mai i nasjonaldrakten i 2021.
– Uansett om man skal besøke kongen, gå i dåp, begravelse eller bryllup, er bunad et ulastelig antrekk, hevder Tore, mens Bjørn strammer hosebåndene litt ekstra og føyer til:
– Ulastelig som bare to herrer i bunad kan være.
Produsert av Publicis Shift