0
20180904Logo_u_blomst_svart-01.png

- en trendy tradisjon

BUNAD

0

Norske hjem huser stadig flere bunader. Til sammen eier vi opp mot tre millioner vakre festdrakter, til en verdi av nesten 40 milliarder kroner. Nå kan du pynte bunaden din ekstra, med skjerf, hårbånd og annet tilbehør.

Sus i serken: Bunaden svinger seg opp i dansen.

Bunaden er i stadig utvikling og har fått en solid plass i moteverden. Nytt tilbehør bidrar til at plagget holder seg aktuelt og spennende. Og når kjendiser og kongelige, viser frem sine flotte bunader, er det ingen tvil om at populariteten øker. Da kongefamilien for et par år siden fikk spesiallaget bukseseler med skinnhemper, gullbroderi og gullbelagte knapper, opplevde Norske Bunader at mange ønsket seg nøyaktig de samme. Nå får du også de eksklusive selene fra produsenten Tyrihans hos Norske Bunader. Prisen på 2500 kroner skremmer ikke den trendy og kvalitetsbevisste.

Nytt tilbehør

Noe av det heteste nå er de lekre, fargerike silkeskjerfene man kan bære om halsen. Et slikt skjerf gir bunaden en touch av trend.


Med god styling kan både håret og bunaden få hver sin silketouch! Denne øvelsen krever dog nennsomhet for at matchen skal bli vellykket, og ikke overlesset – men det er både lov og fullt mulig. Dersom bunadspolitiet skulle forsøke seg, kan du trygt lande enhver diskusjon med å slå fast at bunaden holder seg aktuell og levende nettopp fordi den er i utvikling.

Lille speil: Hvem har den vakreste bunaden i landet her? Nordlandsbunaden har vunnet flere av VGs store kåringer av landets vakreste bunad.

I tillegg til silkeskjerfet får du også hårbøyler med garn- eller perlebroderier, hårspenner i sølv, mønstermalte smykkeskrin i glass, vanter, bestemorsstøvletter samt hattebånd, hosebånd og hårbånd.


Til baby finnes det nå bittesmå bunads-bodier. Unggutten som ennå ikke har sin egen bunad, kan ønske seg et brodert bunadsslips eller en bunadssløyfe som en forsmak. Selv våre firbente venner kan nå få humoristiske katte- og hundebunader!

Aktuell: Brodert bunadshårbøyle er blant tilbehøret som har gjort bunaden nyaktuell igjen.

En hjelpende hånd: Med profesjonell hjelp tilpasses bunaden så den sitter perfekt.

Dos and don’ts

  • Kjøp deg den bunaden du ønsker deg. Lokal tilknytning er ikke et krav, men mange synes det er hyggelig om bunaden trekker bånd til tidligere generasjoner.
  • Bunader blir ikke «godkjent». De graderes etter hvor like de er opprinnelige, norske folkedrakter. Også bunader som er sydd av fri fantasi er en bunad.
  • Bruk det bunadssølvet du har. Tradisjonelt bar kvinner og menn arvet sølv av ulik utforming, du bærer en stolt tradisjon videre.
  • Bruk diskrete solbriller og sminke.
  • Joggesko til bunad? Skuespiller Lise Fjellstad unner seg gode joggesko til bunaden hver 17. mai. Hvis de er nøytrale og du skal stå og gå mye, så kan joggesko være greit.

Blir aldri lei
Tidligere var lokal tilknytning en forutsetning for valget av bunad, men nå har vi lagt bak oss slike krav og du kan velge fritt hvilken du vil ha. De fire mest populære bunadene kommer fra Nordland, Telemark, Hardanger og Gudbrandsdalen. Nordlandsbunaden har vunnet flere kåringer av Norges vakreste bunad. Nordlendinger engasjerer seg for sin vakre landsdel og sin praktfulle bunad, men den lokale stoltheten er den samme over hele landet.


Til sammen finnes nå nesten 500 ulike modeller, også hjemmelagede fantasibunader har sin rettmessige plass i bunadsfloraen, norsk kulturhistorie og «Norsk Bunadsleksikon».


I systua hos Norske Bunader sitter håndverkere med til sammen flere hundre års erfaring med nål og tråd. En av dem er Dana. Fra tidlig i livet har Dana brodert, sydd og skapt vakre klær som hobby. Hun har vært skredder ved Norske Bunader siden 2014, da hun gjorde lidenskap til levevei.


– Denne er til fanabunaden, sier hun med et smil og løfter frem et broderi – en spesialdesignet bunadsveske i sort ullstoff, med et lekent åtteblads-inspirert mønster i rødt og gull.


I likhet med alle de andre skredderne hos Norske Bunader, kan også Dana med letthet kjenne igjen og bestemme alle landets bunader. Til minste detalj.


I tillegg til å sy inn og ut samt brodere, tilpasse og montere nye bunader, tar hun gjerne også jobben med å finne løsninger på mekaniske problemer.


ARV: Søljer kan gå i arv fra foreldre til barn i flere generasjoner dersom de blir godt tatt vare på – og pusset innimellom.

Håndbrodert: Denne skjorten til Øst-Telemarksbunaden er prydet av intet mindre enn 290.000 bittesmå sting!

– Se her, denne veskelåsen har sluttet å fungere. Jeg skal få reparert den. Når kunden henter vesken, er alt i tipptopp stand, forsikrer hun.


Hennes bakgrunn som mekanisk ingeniør kommer godt med også i systua.


– Her er hver dag ulik og jeg elsker å ha så mange forskjellige arbeidsoppgaver.


En dag perlebroderer jeg en bringeduk, den neste reparerer jeg en søm, eller legger ut en bunad.


Blir hun ikke lei av festdrakter og broderier når hun gjør det hver dag?


– Nei, å jobbe med bunader er en fryd. Jeg liker aller best å brodere. Det synes kanskje på fingrene mine, sier Dana og viser leende frem flittige hender med træler og merker etter mange kilometer søm og broderier.


Fem kategorier bunad
Den norske folkedrakten har alltid røpet noe om folks liv og arbeid, status og livsstil. Men mange drakter og sømtradisjoner var i ferd med å forsvinne da Hulda Garborg kom dem til unnsetning fra slutten av 1800-tallet. Hun var den første til å kalle klærne for «bunad», i betydningen fest- og høytidsklær med opprinnelse i folkedraktene. Ordet stammer fra norrønt og betyr egentlig «utstyr», i betydningen klær.

Håndarbeidsglede: Dana gjorde hobby til levevei. Hun har brodert, sydd, reparert og skapt de aller fleste av landets bunader.

0

I 1947 ble Statens Bunadsnemd opprettet, med en form for godkjenningsrett av de stadig nye bunadsvariantene som dukket opp.

Forsøk på å dele inn i «godkjente» og «ikke-godkjente» bunader har vært utgangspunkt for mang en diskusjon. Standardene var klare og tanken var at alle med bunad fra samme distrikt skulle ha like drakter.


I virkelighetens folkedrakter vet vi derimot at de lokale forskjellene var til stede. De bruke ulike, arvede sølvsmykker til finstas, og broderiene varierte både i farger og utførelse. Derfor er også godkjenningsordningen avskaffet. Og med dette har bunadspolitiet også mistet sin berettigelse.


I dag deler Norsk institutt for bunad og folkedrakt våre festdrakter inn i fem kategorier avhengig av hvor nære de står den opprinnelige folkedrakten. Kategori 1 er den mest genuine, med en ubrutt tradisjon fra folkedrakt til bunad. En slik bunad er setesdalsbunaden med den korte struttestakken. Kategori 2 har sterke elementer med historisk tilknytning, og slik trappes tilknytningen til fortiden ned helt til kategori fem, som er bunader av fri komposisjon, uten historisk tilknytning.


I «Norsk Bunadsleksikon» finnes om lag 500 ulike varianter og inkluderer også «Spar Kjøps» billige bunad til 1500 kroner. Beltestakken utgjør i dag den dyreste enden av denne drakttradisjonen, med en pris på opp mot 50.000 kroner, uten sølvtilbehør. Håndbroderte og skreddersydde bunader er i dag mest ettertraktet. De fleste slike bunader koster mellom 20.000 og 35.000 kroner.


Akkurat som tidligere, forteller også dagens bunad og tilbehør mye om folks status og livsstil.

Lett gjenkjennelig: Til tross for ulike farger i ullstoffet er Romeriksbunaden lett å kjenne igjen på de helgule broderiene på vest, veske og stakk.

Produsert av Publicis Shift