- Bunaden har
evig verdi
Da Hedda Sandsbraaten (18) ble konfirmert ønsket hun seg heller bunad enn penger. Nå er det lillesøster Victoria (14) sin tur. Jentene bor i Oslo, men med røtter fra Nordland er bunadsvalget opplagt.
Jeg ville mye heller ha en bunad enn penger, for en bunad er en varig verdi mens penger bare forsvinner
Tre forventningsfulle kvinner entrer bunadsbutikken. Mor og to døtre har vært her før. Bak dem lukker døren trafikken ute og de ønskes stilfullt velkommen i et lyst, åpent lokale.
En rad med Norges vakreste bunader fanger straks blikket. Her lyser romeriksbunadens gule broderier lystig opp, side om side med follobunadens hvite blomster. Her er trønderbunader i blått, rødt og grønt, og Sogn og Fjordanes fjell-og bølgebroderier nederst på vakre stakker. Alt er håndbrodert.
Her er bunader fra hele landet. Fra en utstillingsdukke lyser juvelen i kronen; en vakker beltestakk med lilla kantebånd.
Mamma Helene Sandsbraaten er kommet med sine to døtre Victoria (14) og Hedda (18). De skal prøve hver sin nordlandsbunad i blått.
- Familien min kom fra Helgeland så vi har tilknytning til landsdelen, forteller Helene.
Selv eier hun også en blå nordlandsbunad, arvet fra moren for 15 år siden. Nordlandsbunadens vakre rokokko-broderier stammer fra en lue fra husmannsplassen Røyten i Vefsn. Den ferdige drakten ble godkjent i 1928.
– Det fantastiske med bunaden er at man alltid har et staselig festplagg som man kan bruke om og om igjen. Og så føler man seg alltid så flott i den, sier Helene.
Storesøster Hedda ønsket seg bunad til konfirmasjonen
for fire år siden.
– Jeg ville mye heller ha bunad enn penger, for en bunad
er en varig verdi mens penger bare forsvinner, sier attenåringen.
Mange unge tenker som Hedda. Det tradisjonelle festantrekket er også mote. I Heddas kull stilte de fleste jentene i bunad til konfirmasjonen.
Den underlige koronavåren 2020 var Hedda russ. Også da hun mottok vitnemålet valgte hun bunad.
– På grunn av smittefare fikk bare elevene, og ikke vi foreldre, være til stede under seremonien, forteller Helene.
– Da Hedda viste meg bilder derfra ble jeg veldig rørt. Det var en høytidelig anledning og ungdommene var så flotte!
Mamma Helene Sandsbraaten er kommet med sine to døtre Victoria (14) og Hedda (18). De skal prøve hver sin nordlandsbunad i blått.
- Familien min kom fra Helgeland så vi har tilknytning til landsdelen, forteller Helene.
Selv eier hun også en blå nordlandsbunad, arvet fra moren for 15 år siden. Nordlandsbunadens vakre rokokko-broderier stammer fra en lue fra husmannsplassen Røyten i Vefsn. Den ferdige drakten ble godkjent i 1928.
– Det fantastiske med bunaden er at man alltid har et staselig festplagg som man kan bruke om og om igjen. Og så føler man seg alltid så flott i den, sier Helene.
Storesøster Hedda ønsket seg bunad til konfirmasjonen for fire år siden.
– Jeg ville mye heller ha bunad enn penger, for en bunad er en varig verdi mens penger bare forsvinner, sier attenåringen.
Mange unge tenker som Hedda. Det tradisjonelle festantrekket er også mote. I Heddas kull stilte de fleste jentene i bunad til konfirmasjonen.
Den underlige koronavåren 2020 var Hedda russ. Også da hun mottok vitnemålet valgte hun bunad.
– På grunn av smittefare fikk bare elevene,
og ikke vi foreldre, være til stede under seremonien, forteller Helene.
– Da Hedda viste meg bilder derfra ble jeg veldig rørt. Det var en høytidelig anledning og ungdommene var så flotte!
Mamma Helene Sandsbraaten er kommet med sine to døtre Victoria (14) og Hedda (18). Døtrene skal prøve hver sin nordlandsbunad i blått.
- Familien min kom fra Helgeland så vi har tilknytning til landsdelen, forteller Helene.
Selv eier hun også en blå nordlandsbunad, arvet fra moren for 15 år siden. Nordlandsbunadens vakre rokokko-broderier stammer fra en lue, fra husmannsplassen Røyten i Vefsn. Den ferdige drakten ble godkjent i 1928.
- Det fantastiske med bunaden er at man alltid har et staselig festplagg som man gjerne må bruke om og om igjen. Også føler man seg alltid så flott i den, sier Helene Sandsbraaten.
Storesøster Hedda ønsket seg bunad til konfirmasjonen
for fire år siden.
- Jeg ville mye heller ha bunad enn penger, for en bunad
er en varig verdi mens penger bare forsvinner, sier attenåringen.
Mange unge tenker som Hedda. Det tradisjonelle festantrekket er også mote. I Heddas kull stilte langt de fleste jentene i nettopp bunad til konfirmasjon.
Den underlige koronavåren 2020 var Hedda russ. Også da hun mottok vitnemålet valgte hun bunad.
- På grunn av smittefare fikk bare elevene, og ikke vi foreldre, være til stede under seremonien, forteller Helena.
- Da Hedda viste meg bilder derfra ble jeg veldig rørt. De var en høytidelig anledning og ungdommene var så flotte.
Nå må Heddas bunad legges ned. Hun har strukket seg flere centimeter i været. To butikkansatte måler opp og konkluderer at stakken må legges ned hele fem centimeter. Det er en smal sak for stakken har mer enn nok stoff i brettekanten.
Nå må Heddas bunad legges ned.
Hun har strukket seg flere centimeter i været. To butikkansatte måler opp og konkluderer at stakken må legges ned hele fem centimeter.
Det er en smal sak for stakken har mer enn
nok stoff i brettekanten.
Nå må Heddas bunad legges ned. Hun har strukket seg flere centimeter i været. To butikkansatte måler opp og konkluderer at stakken må legges ned hele fem centimeter. Det er en smal sak, for stakken har mer enn nok stoff i livet.
Nå må Heddas bunad legges ned.
Hun har strukket seg flere centimeter i været. To butikkansatte måler opp og konkluderer at stakken må legges ned hele fem centimeter.
Det er en smal sak for stakken har mer enn
nok stoff i livet.
Lillesøster Victoria skal prøve sin nordlandsprakt for første gang, komplett med alt tilbehør. Bak prøverommets elegante, grønne gobeleng-gardiner hjelper flittige hender henne å feste hemper og søljer. Snart er alt på plass, og stakken sitter som på en eventyrprinsesse.
– Det er ganske gøy å se den på, sier Victoria med et smil.
– Jeg har sett denne på så mange andre, men aldri visst hvordan den ser ut på meg.
Hun ser seg i speilet og snurrer rundt. Stakken virvler, det blonde håret gir etter for kraften og slår ut. Mamma blir en smule blank i blikket.
Snart får søstrene også prøve hver sin blå, broderte bunads-hårbøyle.
– Disse var fine. Det er gøy at det kommer noe nytt til bunadene, at det ikke bare er tradisjon. Hvis jeg skulle finne på noe helt nytt måtte det vært et bunadsarmbånd, slår Victoria fast.
– Eller en bunadsstrikk til håret!
Hedda setter i gang å flette lillesøsterens lange hår, mens Helene betrakter jentene sine.
- Dette er faktisk ikke deres første bunader. Som barn hadde de en råndastakk som de brukte etter tur. Den var begge jentene veldig glade i. Victoria tvang den på selv etter at hun egentlig hadde vokst fra den, så jeg tror hun er glad for å få sin egen bunad til konfirmasjonen nå i høst.
– Ja! Det er jeg, svarer yngstedatteren.
De to jentene har også en lillebror som ønsker seg bunad, men han er ikke ferdig utvokst og må ennå vente noen år.
Blant de om lag 100 ulike bunadene som Norske Bunader kan by på, begynner prisene fra under 20 000 for en komplett, håndbrodert nordlandsbunad med skjorte, forkle, sjal og veske. Pakken med sølv til nordlandsbunaden koster cirka 7 000 kroner.
Om du spør etter prisen på den staselige beltestakken
med lilla kantebånd -og sine fire-og-en-halv-meter stoff
av håndsydde rynker i livet under det håndvevde beltet
- får du vite at den har en startpris på 30 900 kroner komplett.
Det er gøy at det kommer noe nytt til bunadene, at det ikke bare er tradisjon.
Lillesøster Victoria skal prøve sin nordlandsprakt for første gang, komplett med alt tilbehør. Bak prøverommets elegante, grønne gobeleng-gardiner hjelper flittige hender henne å feste hemper og søljer. Snart er alt på plass, og stakken sitter som på en eventyrprinsesse.
– Det er ganske gøy å se den på, sier Victoria med et smil.
– Jeg har sett denne på så mange andre, men aldri visst hvordan den ser ut på meg.
Hun ser seg i speilet og snurrer rundt. Stakken virvler, det blonde håret gir etter for kraften og slår ut. Mamma blir en smule blank i blikket.
Snart får søstrene også prøve hver sin blå, broderte bunads-hårbøyle.
– Disse var fine. Det er gøy at det kommer noe nytt til bunadene, at det ikke bare er tradisjon. Hvis jeg skulle finne på noe helt nytt måtte det vært et bunadsarmbånd, slår Victoria fast.
– Eller en bunadsstrikk til håret!
Hedda setter i gang å flette lillesøsterens lange hår, mens Helene betrakter jentene sine.
- Dette er faktisk ikke deres første bunader. Som barn hadde de en råndastakk som de brukte etter tur. Den var begge jentene veldig glade i. Victoria tvang den på selv etter at hun egentlig hadde vokst fra den, så jeg tror hun er glad for å få sin egen bunad til konfirmasjonen nå i høst.
– Ja! Det er jeg, svarer yngstedatteren.
De to jentene har også en lillebror som ønsker seg bunad, men han er ikke ferdig utvokst og må ennå vente noen år.
Blant de om lag 100 ulike bunadene som Norske Bunader kan by på, begynner prisene fra under 20 000 for en komplett, håndbrodert nordlandsbunad med skjorte, forkle, sjal og veske. Pakken med sølv til nordlandsbunaden koster cirka 7 000 kroner.
Om du spør etter prisen på den staselige beltestakken med lilla kantebånd -og sine fire-og-en-halv-meter stoff av håndsydde rynker i livet under det håndvevde beltet
- får du vite at den har en startpris på 30 900 kroner komplett.
Esben Thyrum er en av seks ansatte på jobb hos Norske Bunader i Oslo i dag. Han tar imot kunder og veileder dem gjennom noen av de tradisjoner, stoffer, farger, design, smykker, tilbehør og ideer som disse lokalene rommer.
Esben Thyrum er en av seks ansatte på jobb hos Norske Bunader i Oslo i dag.
Han tar imot kunder og veileder dem gjennom noen av de tradisjoner, stoffer, farger, design, smykker, tilbehør og ideer som disse lokalene rommer.
Butikkens høyre side er viet kvinnebunader og sølv. Venstresiden er herrenes eldorado.
Butikkens høyre side er viet kvinnebunader og sølv. Venstresiden er herrenes eldorado.
– I tillegg til Oslo har vi også butikker i Moss, Bergen, Molde, Trondheim og Harstad, og som markedssjef reiser jeg landet rundt hver høst og vår og tar imot bestillinger i byer og tettsteder der vi ikke har utsalg. Jeg møter bunadskjøpere på konferansehoteller og jeg reiser til og med hjem
til de som av ulike årsaker ønsker måling og tilpasningen hjemme. Sånn kan vi bidra til at den store bunadsinvesteringen blir en solid kvalitetsopplevelse for hver enkelt kunde.
– I tillegg til Oslo har vi også butikker i Moss, Bergen, Molde, Trondheim og Harstad, og som markedssjef reiser jeg landet rundt hver høst og vår og tar imot bestillinger i byer og tettsteder der vi ikke har utsalg. Jeg møter bunads-kjøpere på konferansehoteller og jeg reiser til og med hjem
til de som av ulike årsaker ønsker måling og tilpasningen hjemme. Sånn kan vi bidra til at den store bunadsinvesteringen blir en solid kvalitetsopplevelse for hver enkelt kunde.
Norske Bunader leverer opp mot 4 000 bunader, skjorter og deler til bunader årlig. I tillegg kommer alle reparasjoner og omsøm. I den øverste av husets tre etasjer sitter dyktige skreddere med broderier, symaskiner og et utall arbeidstimer foran seg.
– Joda, det er nok flere bunader som må legges ut enn inn, humrer Esben.
Fra første mål blir tatt til ferdig drakt leveres tar det vanligvis tre til seks måneder. Unntaksvis kan det gå raskere. Mye raskere.
- Vi har hatt turister her som på forhånd har sendt oss epost om ønsket bunad og cirka størrelse. De skal ikke være i Norge mer enn noen dager, så vi har brodert ferdig alt stoffet på forhånd. Kunden kommer så innom og tar mål én dag og henter bunaden ferdig her dagen etter. Da jobber vi knallhardt! Dette ikke normalen, men det har skjedd noen ganger.
Praktplagg fra Norske Bunader har gjennom årene funnet veien til blant annet USA, Canada, Nederland og et par til Australia.
I likhet med de fleste tradisjoner er også våre nasjonaldrakter i utvikling. Av nytt tilbehør finnes sorte bunadsstøvletter i bestemorstil og et vell av vakre silkeskjerf. Stadig flere føyer et skjerf til drakten sin, noen binder det i håret mens andre legger det i løs knute om halsen. I år vil flere konfirmanter trolig også få et rundt bunadssmykkeskrin i gave.
Norske Bunader leverer opp mot 4 000 bunader, skjorter og deler til bunader årlig. I tillegg kommer alle reparasjoner og omsøm. I den øverste av husets tre etasjer sitter dyktige skreddere med broderier, symaskiner og et utall arbeidstimer foran seg.
– Joda, det er nok flere bunader som må legges ut enn inn, humrer Esben.
Fra første mål blir tatt til ferdig drakt leveres tar det vanligvis tre til seks måneder. Unntaksvis kan det gå raskere. Mye raskere.
– Vi har hatt turister her som på forhånd har sendt oss epost om ønsket bunad og cirka størrelse. De skal ikke være i Norge mer enn noen dager, så vi har brodert ferdig alt stoffet på forhånd. Kunden kommer så innom og tar mål én dag og henter bunaden ferdig her dagen etter. Da jobber vi knallhardt! Dette ikke normalen, men det har skjedd noen ganger.
Praktplagg fra Norske Bunader har gjennom årene funnet veien til blant annet USA, Canada, Nederland og et par til Australia. I likhet med de fleste tradisjoner er også våre nasjonaldrakter i utvikling. Av nytt tilbehør finnes sorte bunadsstøvletter i bestemorstil og et vell av vakre silkeskjerf. Stadig flere føyer et skjerf til drakten sin, noen binder det i håret mens andre legger det i løs knute om halsen. I år vil flere konfirmanter trolig også få et rundt bunadssmykkeskrin i gave.
Norske Bunader leverer opp mot 4 000 bunader, skjorter og deler til bunader årlig.
I tillegg kommer alle reparasjoner og omsøm. I den øverste av husets tre etasjer sitter dyktige skreddere med broderier, symaskiner og et utall arbeidstimer foran seg.
– Joda, det er nok flere bunader som må legges ut enn inn, humrer Esben.
Fra første mål blir tatt til ferdig drakt leveres tar det vanligvis tre til seks måneder. Unntaksvis kan det gå raskere. Mye raskere.
– Vi har hatt turister her som på forhånd har sendt oss epost om ønsket bunad og cirka størrelse. De skal ikke være i Norge mer enn noen dager, så vi har brodert ferdig alt stoffet på forhånd. Kunden kommer så innom og tar mål én dag og henter bunaden ferdig her dagen etter. Da jobber vi knallhardt! Dette ikke normalen, men det har skjedd noen ganger.
Praktplagg fra Norske Bunader har gjennom årene funnet veien til blant annet USA, Canada, Nederland og et par til Australia.
I likhet med de fleste tradisjoner er også våre nasjonaldrakter i utvikling. Av nytt tilbehør finnes sorte bunadsstøvletter i bestemorstil og et vell av vakre silkeskjerf. Stadig flere føyer et skjerf til drakten sin, noen binder det i håret mens andre legger det i løs knute om halsen. I år vil flere konfirmanter trolig også få et rundt bunadssmykkeskrin i gave.
Fra gammelt av var folkedraktenes og festdraktenes snitt og broderier ulikt fra gård til gård, og fra grend til grend. Hver kvinne med ressurser broderte med det garnet, og på de stoffene, som var å få tak i. Sølvet var ofte arvet, eller lokale smeder laget søljer og knapper fra eget hode. Noe ble brukt til fest, annet til mer hverdagslig arbeid. Den flotte Setesdalsbunaden var i daglig bruk av enkelte helt frem til 1950-tallet.
Våre folkedrakter hadde så lav status under danske- og svensketiden at de holdt på å dø ut og forsvinne. Heldigvis fikk foregangskvinnen Hulda Garborg omsorg for den norske drakttradisjonen, så hun begynte på slutten av 1800-tallet det enorme arbeidet med å ta vare på de ulike, norske plaggene. Det var også hun som begynte å bruke ordet «bunad» som opprinnelig betyr klesdrakt i tradisjonell stil.
Gjennom mange tiår satte Hulda og hennes likesinnede sammen bunader etter lokale plagg og tradisjoner. Det var tungt arbeid å løfte bunadens status, men interessen økte etter at Norge ble selvstendig og fikk sin egen konge i 1905. Innsatsen bar frukter. Etter Hulda Garborgs dager har stadig flere kvinner og menn feiret høytid og fest i bunad.
I dag er den et symbol for både tilhørighet, familiebånd og for varig prakt.
Fra gammelt av var folkedraktenes og festdraktenes snitt og broderier ulikt fra gård til gård, og fra grend til grend. Hver kvinne med ressurser broderte med det garnet, og på de stoffene, som var å få tak i. Sølvet var ofte arvet, eller lokale smeder laget søljer og knapper fra eget hode. Noe ble brukt til fest, annet til mer hverdagslig arbeid. Den flotte Setesdalsbunaden var i daglig bruk av enkelte helt frem til 1950-tallet.
Våre folkedrakter hadde så lav status under danske- og svensketiden at de holdt på å dø ut og forsvinne. Heldigvis fikk foregangskvinnen Hulda Garborg omsorg for den norske drakttradisjonen, så hun begynte på slutten av 1800-tallet det enorme arbeidet med å ta vare på de ulike, norske plaggene. Det var også hun som begynte å bruke ordet «bunad» som opprinnelig betyr klesdrakt i tradisjonell stil.
Gjennom mange tiår satte Hulda og hennes likesinnede sammen bunader etter lokale plagg og tradisjoner. Det var tungt arbeid å løfte bunadens status, men interessen økte etter at Norge ble selvstendig og fikk sin egen konge i 1905. Innsatsen bar frukter. Etter Hulda Garborgs dager har stadig flere kvinner og menn feiret høytid og fest i bunad. I dag er den et symbol for både tilhørighet, familiebånd og for varig prakt.
Fra gammelt av var folkedraktenes og festdraktenes snitt og broderier ulikt fra gård til gård, og fra grend til grend. Hver kvinne med ressurser broderte med det garnet, og på de stoffene, som var å få tak i. Sølvet var ofte arvet, eller lokale smeder laget søljer og knapper fra eget hode. Noe ble brukt til fest, annet til mer hverdagslig arbeid. Den flotte Setesdalsbunaden var i daglig bruk av enkelte helt frem til 1950-tallet.
Våre folkedrakter hadde så lav status under danske- og svensketiden at de holdt på å dø ut og forsvinne. Heldigvis fikk foregangskvinnen Hulda Garborg omsorg for den norske drakttradisjonen, så hun begynte på slutten av 1800-tallet det enorme arbeidet med å ta vare på de ulike, norske plaggene. Det var også hun som begynte å bruke ordet «bunad» som opprinnelig betyr klesdrakt i tradisjonell stil.
Gjennom mange tiår satte Hulda og hennes likesinnede sammen bunader etter lokale plagg og tradisjoner. Det var tungt arbeid å løfte bunadens status, men interessen økte etter at Norge ble selvstendig og fikk sin egen konge i 1905. Innsatsen bar frukter. Etter Hulda Garborgs dager har stadig flere kvinner og menn feiret høytid og fest i bunad. I dag er den et symbol for både tilhørighet, familiebånd og for varig prakt.
Helene, Victoria og Hedda er ferdige med prøvingen.
Nå gjenstår bare noen dager, og enkelte tilpasninger,
før bunadene er klare til levering.
- Det er veldig hyggelig å gi barna bunad, for jeg ser at de virkelig gleder seg. Også føles det fint å gi dem noe så ordentlig, noe håndlaget og så tradisjonelt. Victoria blir konfirmert den 12. september. Gaven og antrekket er gitt.
- Da skal selvsagt alle vi tre ha på oss hver vår blå nordlandsbunad og vi gleder oss, smiler mamma Helene Sandsbraaten.
Helene, Victoria og Hedda er ferdige med prøvingen.
Nå gjenstår bare noen dager, og enkelte tilpasninger, før bunadene er klare til levering.
– Det er veldig hyggelig å gi barna bunad, for jeg ser at de virkelig gleder seg. Også føles det fint å gi dem noe så ordentlig, noe håndlaget og så tradisjonelt. Victoria blir konfirmert den 12. september. Gaven og antrekket er gitt.
– Da skal selvsagt alle vi tre ha på oss hver vår blå nordlandsbunad og vi gleder oss, smiler mamma Helene.
Produsert av Publicis Shift